Kategori: film

Vi hadde barnefri på lørdag.

Og et slikt gode, det må jo utnyttes. Selv om mesteparten av tiden ble benyttet bannende foran Mac`en, der jeg prøver å få Java og Sublime til å henge sammen. Jeg er litt sånn. Ufin i snakket, når det er noe jeg ikke får til med en gang.

Men, barnefri ja. Det betydde i denne omgang, kinotid for de voksne. Igjen, en ting vi ikke gjør så forferdelig ofte. Men hei, Tarantino har jo kommet med en ny film, og den måtte vi jo ha med oss, på kino, i stort format. Det fortjener jo en slik film.

Jeg var litt skeptisk i et halvt sekund. Jeg møtte på en kollega som var på vei ut fra forrige visning. Hun hadde tydligvis blitt overtalt til å bli med, av sin flott mann. For dette var ikke en film som falt i smak hos henne. Hun advarte mot groteske scener, og at noen faktisk hadde forlatt visningen under filmen. (what!)

Men pytt pytt, tenkt jeg. Hun er nok ikke en Tarantino fan til å begynne med.

Jeg ble ikke skuffet. Det er noe helt særegent det han får til i filmen. Jeg klarer ikke å sette fingeren på det, men den kombinasjonen av vittige, overdrevne, replikker, kombinert med en filmatisering som kan minne om teater, og en evne til å ta sjangeren på kornet, uten at det føles kleint og overdrevent. Det bare funker!

 

Er du fan av Tarantinos filmer, så er det absolutt en film man må se. Men synes man de andre filmene er drit, eller bare ok, så er det nok en stor fare for at man ikke har det helt store utbytte av å sitte parkert i kinostolen i 11 kvarter.

 

 

 

anmeldelse film